- Man kan se stjernehimmelen og nordlyset. Jeg nyter at det er mørkt og stille, og at det er langt mindre lysforurensing her enn i storbyen.
- Det er praktisk – aldri kø, og du trenger ikke bekymre deg for å finne parkeringsplass. Man slipper saltslaps og luftforurensing, og vinteren er fin og hvit.
- Naturen. Å ha Rondane, Jotunheimen og Dovrefjell som naboer er fantastisk. Min nærmeste nabo er dessuten en vill og vakker foss.
- Man har råd til luksus. Jeg solgte en liten leilighet i Oslo (40 kvm) og har råd til drømmehuset med boblebad, walk-in-closet, fem mål tomt, historisk sjarm og alt jeg kan ønske meg.
- Folk bryr seg. Dølene er flinke til å stille opp for hverandre, og mange deltar i frivillig arbeid. På større steder vet folk ofte ikke navnet på naboen i blokka.
- Sel teaterlag, som har tatt meg i mot med åpne armer og kastet meg inn i rollen som Gaute i Kristinspelet og ingeniør Stender i Skrinet.
- Den intense lidenskapen for lefsebakst. Tradisjonene her er mer eksotiske enn man skulle tro, med blant annet folkemusikk, matkultur og håndarbeid.
- Dialekta. Noen synes den er traust, jeg synes døl er litt sexy.
- Livet går litt saktere. Man (kan) bruke mindre tid på pendling og stress enn i en storby.
- Nærmeste butikk er en bonde som selger egenprodusert mandelpotet og egg.